Kompostering:


Kompost blir til god og næringsrik jord. Å drive kompostering hjemme, sparer både miljøet og lommeboken.



fra mat til kompost

Kompostering av matavfall:

Ikke alle er like flinke til å utnytte den ressursen som gammelt matavfall er. Hvis matavfallet blir liggende på kjøkkenet begynner det raskt å lukte vondt. Man kan minske lukten ved at man passer på at avfallet ikke er veldig fuktig, og at det kommer luft til avfallet. Mange tenker kanskje at man skal putte matavfallet i en lukket boks imens det står på kjøkkenet for å slippe sjenerende lukt. Tvert imot. Hvis det ikke kommer luft til avfallet, begynner det å råtne med tilhørende lukt. En grei løsning når det gjelder oppbevaring av matrester på kjøkkenet er å putte det i en nedbrytbar biopose.

Enkelte kommuner deler ut egne poser til innsamling av matavfall, poser som kan komposteres sammen med avfallet (bioposer).

* Plastposer skal ikke i komposten.

* Melkekartonger er godt egnet til matavfall, vanntette og passe store. Men boksene kan ikke komposteres!

* Legg gjerne litt tørkepapir eller tørt strø bunnen av boksen. Da blir det mindre fare for lukt i kjøkkenet, før boksen tømmes i komposten.

* Har du lokk på boksen med matavfall, bør det stikkes noen hull i lokket slik at det kommer luft til. Hvis ikke, vil avfallet begynne å råtne med tilhørende lukt.

Matavfallet skal også ha lufttilførsel i kompostbeholderen hvis det skal bli til god matjord. Ellers blir matrestene sørpete og lukter vondt, og det blir heller ingen god jord av dette.


kompostbinge

Kompostering av hageavfall:

Det er fristene å kjøre vekk løv og kvist, for å dumpe det på nærmeste miljøstasjon. Istedenfor å ha det liggende i hagen, hvor det ikke akkurat pynter opp. Ved å lage en komposthaug i hagen sparer man penger på å kjøpe jord senere. I tillegg slipper man transport av hageavfall til miljøstasjonen, og transport av jord fra hagesenteret. Ved å kompostere kan man også lære masse om naturens kretsløp.

* Hageavfall er løv, kvist, gressklipp, ugress og andre planterester fra hagen.

* Hageavfall kan komposteres og bli til fruktbar jord. Dette tar fra ett til flere år avhengig av hvor grovt avfallet er og hvor gode forhold komposten får.

* Komposten trenger luft og passe fuktighet. Nedbrytingen stopper om vinteren.

Tips når du skal kompostere hageavfall:

* Hageavfallet kan komposteres i en haug. Haugen kan være omtrent en meter høy, en meter bred og så lang som nødvendig.

* Du kan også bruke en åpen binge laget av tre, netting eller plast. Snekrer du en binge selv, kan du dele den i to deler; en til ferskt materiale og en til modning. Den bør ikke være høyere enn en meter.

* Plassér komposten på et skyggefullt sted. Direkte sol vil tørke ut komposten. Begynn med et kvistlag i bunnen. Legg så lagvis grovere og finere materiale og jord av matavfall eller litt annen jord. Jo mer oppdelt avfallet er, desto bedre. Grener og kvister kan kappes opp i en kompostkvern.

* Begynn med et kvistlag i bunnen. Legg så lagvis grovere og finere materiale og jord av matavfall eller litt annen jord. Jo mer oppdelt avfallet er, desto bedre. Grener og kvister kan kappes opp i en kompostkvern.

* Hvis komposten er tørr, bør den vannes, men husk at mye vann vasker ut næringen i koposten. Dekk derfor til komposthaugen hvis det regner mye. En komposthaug kan dekkes til med halm eller langt gress som et stråtak. Presenning eller lokk kan også brukes til dekking av haug eller binge.

* Nedbrytingen går raskere hvis materialet er findelt og hvis komposten spas om med jevne mellomrom. Et par ganger i året er helt greit.

organisk kretsløp


til toppen

Ukens tips:

Så vårens vakre planter i melkekartongen!

gjenbruk av melkekartong les mer »

Nyheter:

Utplasserte elever i arbeidsuke

utplassering les mer »

Nye regler om farlig avfall

farlig avfall les mer »

Storåsen borettslag i Oslo vinner pris

oslo les mer »

Mere effektiv kompostbinge

Kompost les mer »

Trondheim flinkest til å resirkulere matavfall

matavfall les mer »